”- De gardinene der kalles teppet, forklarte Timo. Han vet alt om teatre, fordi gudmoren hans nesten jobber på et teater. Hun jobber på politistasjonen, som ligger rett ved siden av.

– Bak teppet er scenen, og der spiller de skuespill når lysene slokner, fortsatte Timo.

– De må være flinke som greier å spille skuespill i mørket bak teppe, sa Seppo forundret.

– Det er jo kunst, påsto Timo.”

 

I familien vår er det spennende tider, denne høsten har datteren vår begynt i første klassen. Alt har gått bra, 1.klassingen trives og vi foreldre er veldig fornøyde med skolen. Men det er uansett en stor endring å gå fra barnehage til skolen og hverdagen har endret seg en del. Da skole har vært et sentralt tema i våres familie i år, har vi begynt å lese en veldig morsom bokserie som passer perfekt for dem som går på barneskolen.

Timo Parvela er en av de mest populære barnebokforfattere i Finland og har skrevet over 40 billedbøker og romaner til barn. Spesielt populær er Parvelas ”Ella”-serie som er også kjent her i Norge.

Denne høsten har vi lest Ella-bøker både på norsk og finsk. Vi har hørt Ella-lydbøker og sett en Ella-film. I vårt hushold er Ella rett og slett det som er kult.

”Ella og de andre” er en samling som inneholder de tre første Ella-bøkene. Bøkene forteller om Ella, klassekameratene hennes og læreren deres. Ella går i andre klasse, men helt vanlig klasse er det ikke. I Ellas klasse skjer det alltid noe. Noe mystisk, noe spennende, noe som barna blir tvunget til å fikse opp i. For eksempel når læreren deres får et mystisk brev og Hanna overbeviser klassekameratene om at læreren må være utpresset. Da er det barnas jobb å hjelpe stakkars læreren. De kler seg ut som skolekontrollører, skygger læreren over alt, ringer ham sent på kvelden og rett og slett gjør sin beste for å beskytte ham mot utpresseren. Til slutt er læreren så sliten av beskyttelsen at han må drar på ferie.

Nesten alle Ella-bøker har samme rytme. I begynnelsen av historien skjer en misforståelse, som eskalerer verre og verre inntil slutten av boken hvor alt avklares. Ella og hennes venner er fulle av morsomme ideer og små leseren må bare le.

Vår 6-åring syntes boken var veldig morsom, enda hun ikke forsto all humoren. Jeg tror Ella passer best til litt større barn, kanskje mellom 7-10 år, som forstår bedre nyansene i Parvelas språk og humor. Mannen min leste også en del Ella-bøker, men han likte dem ikke like mye som jeg. Jeg liker Ella godt og syns ikke at det gjør noe at jeg og datteren min ler på forskjellige steder i boka.

Anbefaler på den varmeste!

 

“Det var gøy i dyrehagen. I det første buret var det mye gras. I det andre buret var det høye busker. I det tredje buret var det svaberg og et gammelt bildekk. I det fjerde vat det et dyr også.

– Den har ganske stort bur, mente Pekka.

– Det er ikke den som bor der. Suppegjøk, sa Timo.

– Er det en suppegjøk? ville Pekka vite.

– Langt ifra, sa Hanna. – På dette skiltet står det: snøleopard.

– Så liten den er! undret Pekka.

– Men den er ganske god til å fly, konstaterte Seppo da snøleoparden fløy opp på en kvist.

– Nå rømte den, sa Pekka urolig da dyret plutselig fløy bort. Alle sammen ropte på hjelp.

– Det var en spurv, sa Timo.

– Det var bare en spurv, sa læreren også da vi hadde sluttet å skrike.

– Snøleoparden ligger der borte i hjørnet, sa han og pekte en lys pelsdott som kunne skimtes bak en stein. Vi syntes spurven var mye tøffere.”

 

Jeg har fått boka fra  Mangschou forlag og den er oversatt av Tor Tveite. Boka kom ut i Finland 1995, i Norge 2010. Original tittelen “Ella ja kaverit 1-3”.