“Det var jo underlig, da, det som hendte etterpå. Sandra hadde aldri, aldri vært så nær ved å fortelle Doris Flinkinberg alt, alt. Så nær… og likevel hadde hun hevet hånden, likevel siktet hun rett på Doris i bassenget. Eller Myrdronningen. Da. Eller hva man skulle kalle henne.” Det er ikke lett å skrive om … Continue reading →