Som alltid med Fagerholm, er karakterene i boka saftige. Den unge Anita, som sitter i rullestol og skremmer andre barn. En kvinnelig prest som har mistet familien sin i båtulykke og har nå en forhold med en rik ung narkoman. En kommunepamp som er forelsket i en tenåringsjente, som ”danser som en fugl i snøen”… Continue reading →