Finske bøker / Tove 100

Den lyttende (Tove Jansson)

Omslag: Aschehoug

“Selskaper er forferdelige hvis man ikke er glad i dem man inviterer. Man smiler med tennene fordi man er redd. Barn er ordentlige, de lager en mørk jungel og brøler.”

Mange av dere vet sikkert at Tove Jansson er en av mine favoritt forfattere og at det ikke er bare Mummitrollet jeg liker. Janssons tegneserier, romaner og noveller for voksne er verdt å ta en titt på. Det var faktisk Tove Janssons noveller som tente min kjærlighet for noveller og de er grunnen til at jeg i dag leser ganske mye noveller. Jeg liker spesielt hennes samling Billedhuggerens datter og hvis du ikke ha lest Janssons noveller før, er den et bra sted å begynne.

Denne gangen har jeg lest Den lyttende, som er Janssons første novellesamling skrevet for voksne. Boken inneholder 18 korte noveller, noen av dem er bare to-tre sider lange.

Jeg har flere ganger sammenlignet Janssons noveller med Kjell Askildsens noveller. Jansson skriver med litt mer varme, men begge skriver noveller som er like relevante i dag som da de ble skrevet. Med Janssons og Askildsens noveller kan du ikke være helt sikker på om de er skrevet på 1950-talet eller 2010-talet. Novellene handler ikke så mye om verden rundt oss, men de forteller om forholdet mellom mennesker og det som skjer inni oss. Og vi mennesker har ikke endret så veldig mye de siste 100 årene.

“I grunnen er det ikke noe annet i veien med ham enn at han er så fryktelig snill.”

Enkelte temaer gjentas ofte i Janssons bøker og de samme temaene kan man finne allerede i Den lyttende: ensomhet, kompliserte forhold, mennesker som er for snille og klarer ikke å sette grenser for andre og mennesker som prøver å tolerere andre, men vil egentlig bare være alene. Og selvfølgelig kunst og kunstnere. I disse noveller finner vi arkitekter, billedkunstnere og forfattere. I en novelle finner vi også et ekorn, akkurat som i så mange Mummi-bøkene.

Fordi de fleste novellene er så korte, må man virkelig konsentrere seg når man leser. For å lese disse novellene er nesten som mindfulness. Hvis du ikke konsentrere deg om det du leser, kan det være at du mister en viktig setning eller tema. Atmosfæren i disse novellene er anspent og i mange historier er stemning mye viktigere enn det som faktisk skjer. Det er nemlig atmosfæren som gjør noen av novellene nesten truende. Novellene Ekornet og Svart-hvitt kunne lett være med i en grøsser-antologi.

“Hver gang han begynte å tegne, forvisset han seg om at alle dørene i huset var lukket. Det hadde begynt å regne, men regnet forstyrret ham ikke. Det var ingenting som bekymret ham, bortsett fra den tiende fortellingen i antologien. Stadig oftere tenkte han på denne eneste fortellingen der forfatteren hadde utsatt dagslyset for sin redsel og mot alle regler lukket den inne i et alminnelig, pent værelse. Han kom stadig nærmere en tiende fortellingen, den var overalt, og til slutt bestemte han seg for å drepe den ved å tegne.”

Også den første novellen Den lyttende, som handler om Tante Gerda, er egentlig ganske mørk. Der kan vi følge en snill gammel tante som begynner å miste hukommelsen, bestemmer seg for å lage et slektstre og utvikler sin egen lek “de drepende ordene”.

Men disse fortellingene er ikke bare grusomme, de er også ganske morsomme. I En kjærlighetshistorie møter vi en mann som forelsker seg i en skulptur som forestiller bare bakdelen av en kvinne. Og i Ulven blir hovedkarakteren nesten desperat når hun blir utfordret av sin japanske gjest til å finne “et farlig dyr” i sentrum Helsinki.

“Tolken reiste seg og sa: Det har vært interessant. Nå vil herr Shimomura se ville dyr. Please. Vi vet at De er vennlig.”

Jeg syns det er veldig naturlig at japanere elsker Tove Jansson. Novellene hennes ligner på en måte japansk stillhet og stil. Når du leser disse novellene, må du roe deg ned og gi dem tid. Og hvis du er tålmodig nok, vil de beste novellen oppleves som blomstrende kirsebærtrær om våren.

Jeg har lånet boken fra bibliotek og den er gitt ut av Aschehoug. Oversatt til norsk av Gunnel Malmström. Boken kom ut i Finland 1971, i Norge 1972.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.