
Omslag: Studio E / Font forlag
“Oljen hadde ennå ikke tatt slutt, selv om det var blitt spådd i flere tiår. Problemet var det stikk motsatte. Olje fantes i rikelig monn til alt, noe som fikk vannressursene til å forsvinne enda raskere enn før: Det var nok til å ødelegge lufte, jorda og vannet fullstendig, forurense og drepe alt liv i innsjøene, elvene og havene, og til å franstille alle slags unyttige ting. De som hadde engstet seg for at oljen skulle ta slutt, kunne fornøyd konstatere at den attpåtil var blitt viktigere enn å holde seg i live. Når verden en vakker dag gikk under, ville tankskip og havner være fullastede med olje; milliarder av fat med svart gull til å ta med på reisen til evigheten.”
Det er tydelig at dystopier er svært populære akkurat nå. Det sier sikkert noe om oss at både unge og voksne vil lese historier om den mørke og usikre fremtiden. Et tema som har dukket opp spesielt i de finske dystopiene i de siste årene er klimaendring. Jeg skrev akkurat om Emmi Itärantas bok ‘Kildens vokter‘, hvor store deler av verden ligger under vann og folk fra hele verden har flyttet til Norden. Den samme tematikken finner vi i Antti Tuomainens ‘Helbrederen‘ og Risto Isomäkis ‘The Sands of Sarasvati‘. Jeg lurer på om klimaendringer interesserer sør-europeiske forfattere? Skriver asiatiske eller amerikanske forfattere bøker med hva som vil skjer hvis havnivået stiger for mye som tema? Og hvorfor opptar dette tema finske forfattere i den grad det gjør?
‘Helbrederen’ er lagt til nær fremtid, hvor klimaflyktninger befolker et mørkt og regntunge Helsinki. De som er rike har flyttet til Nord-Finland. Panikk og anarki har begynt å spre seg. Politiet har ikke nok ressurser til å etterforske alle forbrytelser, og et sted i den mørke og fuktige byen finnes seriemorder Helbrederen som dreper de som han holder ansvarlige for klimakrisen, som forretningsmenn og leder som har dratt nytte av ødeleggelsen av verden rundt dem. Midt i dette ulykkelige landskapet leter poeten Tapani Lehtinen sin kone Johanna. Johanna er en journalist som har kommet på sporet av Helbrederen kort tid før hun forsvant. Politiet har ikke tid til å lete etter savnede kvinner, så Tapani må ta jobben i egne hender.

Foto: Jörgen Ringstrand
Helbrederen vant prisen for Finlands beste kriminalroman i 2011. Jeg syns Tuomainen overbevisende maler den forstyrrende og mørke atmosfæren og beskriver fint den håpløse og apokalyptiske verden, hvor alle er sin egen lykkes smed, men han lykkes ikke like bra når han skal beskriver hovedpersonene. Tapani virker ganske naiv og selvsentrert og det føles ikke helt troverdig at når verden rundt er helt ødelagt, er Tapani ikke interessert i noen eller noe annet enn sin kone.
Men Tuomainens måte å beskrive den dystopiske Helsinki er så mesterlig at jeg gjerne lese mer fra ham. Og da gjerne ‘Mørkt som mitt hjerte‘ som er oversatt til norsk. Har noen av dere leste den?
“Det er selvsagt ikke noe nytt med det. Historien forteller at lignende har skjedd mange ganger før. Sivilisasjoner blomstrer og dør ut. Det har skjedd på jordkloden for millioner og millioner av mennesker, også i vår levetid. Før dette også. Men man tar det liksom spesielt tungt når det handler om ens egen lille verden som holder på å gå under. Ikke sant, Tapani?”
Jeg har kjøpt boken selv og den er gitt ut av Font Forlag. Oversatt til norsk av Merethe Eidstø Kristiansen.
Boka kom ut i Finland 2010, i Norge 2013. Original tittelen ‘Parantaja‘.
Pingback: The Sands of Sarasvati (Risto Isomäki, Jussi Kaakinen & Petri Tolppanen) | Les! Lue!
Pingback: Helmet-lukuhaaste 2017 valmis! | Les! Lue!