Omslag: Pasi Pitkänen /Piggsvin forlag / WSOY

“- Hva med returen? Bruker vi samme kapsel på reisen tilbake? Det var ei stille jente fra Frankrike som spurte. Mirelle hadde ikke sagt mange ord på leiren. Hun var visstnok et vandrende verksted og kunne fikse både ødelagte brødristere og akselerometre. Men mye kunne tyde på at lytting ikke var hennes sterkeste side.

– Dere…  Stasjonssjef så seg rundt etter hjelp, men alle unngikk både blikket og det innlysende svaret. – Dere skal ikke tilbake. Jeg trodde da dere hadde fått vite det for lenge siden?”

Timo Parvelas og Bjørn Sortlands “Kepler62: Reisen” er tredje bok i den populære “Kepler62”-serien. Jeg har skrevet om serien tidligere her og her. Obs! Teksten som følger kan avsløre ting fra tidligere deler av serien, så hvis du fortsatt ikke har lest de, da leser du videre på  egen risiko!

I “Reisen” begynner en gruppe av barn fra ulike land endelig sin ferd til den ukjente Kepler62-planeten. Som i de tidligere delene, er de unge reisende fortsatt skeptiske og ingen av dem begynner eventyret bekymringsløs. Ari kan ikke finne Maria selv om de voksne forteller at hun også er med i romskipet. Ari må også trøste lillebroren Jani, som fortsatt lurer på hvorfor moren oppførte seg så merkelig da de tok farvel for siste gang. Tonen i boken er overraskende mørk for barnebok å være.

“Det hviler utvilsomt en urimelig tung bør på de smale skuldrene deres, for dere et tross alt er bare barn ennå. Men det er nok. Dere trenger ikke være noe mer. Barna rommer alt det mennesket er, både nå og i framtida. Dere har all kunnskapen vi har samlet opp gjennom historien, lag på lag fra alle generasjoner. Dere rommer alle valgene  som menneskeheten har gjort i løpet av sin historie. Nå er det deres tur. Vi vet ikke hva slags avgjørelser dere kommer til å fatte i framtida. Men uansett hva dere bestemmer dere for, så husk at dere er mennesker. Lytt til hjertet. Og husk framfor alt å pusse tennene morgen og kveld, spis frokosten pent, unngå å krangle, og husk reglene for god oppførsel.”

Bilde: Reeta / Les! Lue!

Barnas romferje starter reisen med et tårevått farvel og tar først passasjerene til romstasjonen, hvor barna blir fordelt på tre forskjellige stjerneseilere som skal ta dem videre til Kepler62. I stjerneseilerne skal barna lukkes inn i kapsler hvor det er meningen at de skal sove hele turen, men av en eller annen grunn våkner to av dem altfor tidlig…

Man kan se at “Reisen” er en av de midterste bøkene i serien. Boken fungerer ikke som en selvstendig historie på samme måte som de to første i serien. Men den er absolutt like spennende og mørk som ‘Invitasjonen‘ og ‘Nedtelling’. Leseren må virkelig frykte for hovedpersonenes ve og vel. Og historien fortsetter å stille nye spørsmål som ikke blir besvart.

For meg virker det som at et hovedtemaet i ‘Kepler62’-serien er ideen om at voksne ikke alltid kan stoles på. I de tidligere delene blir barna sviktet av voksne gang på gang mens i denne boken er voksne nesten fraværende, og barna er tvunget til å takle utfordringene på egen hånd. For meg, som mor, blir stemningen i boken litt for trist og dyster, men jeg tviler ikke et sekund på at boken passer perfekt for dem som er i den riktige målgruppen. Om leseren er på samme alder med Ari og Marie blir den på en måte introdusert for ideen om at voksne ikke alltid er til å stole på, og noen ganger i livet må man klare seg uten hjelp fra foreldre. I denne sci-fi thriller fungerer symbolikken: unge blir sendt ut i verdensrommet mot en ukjent fremtid, og de voksne bare vinker fra jorda. Føles ikke det å bli voksen akkurat som dette: å bli sendt alene til  verdensrommet?

Og til slutt må jeg igjen rose de fantastiske illustrasjonene av Pasi Pitkänen!

Jeg har kjøpt den finske versjonen selv, den norske versjonen har jeg lånet fra bibliotek og den er gitt ut av Piggsvin Forlag. Oversatt til norsk av Tor Tveite. Boken kom ut begge land i 2016.