Omslagbilde: Laura Lyytinen / Gyldendal

Finske Salla Simukkas krimtrilogi om tenåringen Lumikki Anderson har blitt et stor suksess rundt om i verden og den skal til og med bli filmatisert i Hollywood. Jeg skrev om ‘Rødt som blod‘, den første delen av serien, her. I denne andre boken, ‘Hvit som snø‘, har Lumikki reist fra Tampere til Praha. Allerede i ‘Rødt som blod’ ble det tydelig at Lumikki er en eremitt som ikke liker  å være rundt folk og derfor reiser hun også på ferie helt alene.

“Kanskje det var en slags lykke over å være fri, ubundet og alene. Hun var helt for seg selv. Ingen meldeplikt overfor noen. Det var ingen som ringte etter henne eller ville vite tidsskjemaet hennes. Hun hadde ingen forpliktelser.”

Jeg husker også den gleden jeg følte da jeg for første gang reiste helt alene. Hvor herlig det var å kunne sitte helt alene på en kafé i en ukjent by, langt vekke fra ansvar og folk som visste hvem jeg var, og hva som var plassen min i verden. Den samme sjarmerende følelse erfarer jeg fortsatt av og til her i Oslo. Selv om jeg har bodd i Norge ni år, føler jeg at jeg fortsatt noen ganger finner den samme friheten: Ingen kjenner meg her! Jeg kan være hvem jeg vil! (Følelsen av fremmedheten går riktignok raskt over når en kollega eller en venn setter seg ned på bordet ved siden av meg…)

Lumikki får ikke nyte sin ensomhet veldig lenge fordi en dag møter hun Zelenka, en ung kvinne som insisterer på at hun er Lumikkis søster. Først er Lumikki sjokkert, men ganske snart føler hun at bitene begynner å falle på plass. Lumikki har alltid følt at det er noe hemmelig rundt familien og hennes bakgrunn, noe man tier om, noe som foreldrene ikke forteller. Derfor, når Zelenka dukker opp i hennes liv, aksepterer Lumikki henne ganske fort.

Men det er noe rart i Zelenkas liv. Hennes mor er død og Zelenka har vokset opp i en religiøs sekt. Hva er Zelenka så redd for? Og hvorfor er også journalist Jiri Hasek så interessert i denne hemmelige sekten? Snart blir atmosfæren urovekkende og akkurat som i den første delen av serien befinner Lumikki seg i livsfare.

“Det fins ingen sympatisk religiøs sekt. Den konklusjonen trakk Jiri Hasek etter å ha forsket på temaet lenge nok. Han hadde tilbrakt søvnløse netter med å lese redegjørelser, rapporter, historier om personlige erfaringer, biografier og diskusjonsfora på nett. Alle hadde noe mørkt og forstyrrende ved seg. Selv de som forfektet kjærlighet, blomster, lodne kaniner og fred på jorda. Eller lot som de gjorde det. Et sted i bakgrunnen lurte det alltid noe merkelig. Det kunne være maktbegjær, seksuelt misbruk, rusmidler, farlige ritualer, eller i det minste bisarre matvaner og dårlige hygine.”

Vi får også vite mer om Lumikkis fortid og gamle kjæreste Liekki. Simukka skriver spennende om transseksualitet, en tema som ikke ofte er håntertet i litteratur.

“For deg har det alltid vær en selfølge at du eier din egen kropp. Du har aldri behøvd å tvile på det.“

‘Hvit som snø’ tilbyr både en spennende historie og streke temaer, som religiøs manipulasjon og transseksualitet. Boken refererer også til klassikere som ‘Ronja Røvarsdatter’ og ‘Snehvit og Rosenrød’. Jeg er ikke i den minste overrasket over at Simukkas trilogi har blitt så populært rundt om i verden. Her er alt på plass. Tredje delen venter allerede på nattbordet.

Jeg har lånet boka fra bibliotek og den er oversatt av Merethe Eidstø Kristiansen. Boka kom ut i Finland 2013, i Norge 2014. Original tittelen “Valkea kuin lumi”.