Design: Exil Design / Oktober

“Det var jo underlig, da, det som hendte etterpå. Sandra hadde aldri, aldri vært så nær ved å fortelle Doris Flinkinberg alt, alt. Så nær… og likevel hadde hun hevet hånden, likevel siktet hun rett på Doris i bassenget. Eller Myrdronningen. Da. Eller hva man skulle kalle henne.”

Det er ikke lett å skrive om sin favoritt forfatter og spesielt vanskelig er det, når forfatteren er Monika Fagerholm. Hva forteller ”Den amerikanske jenta” om? Vel, den forteller om en ung jente Eddie de Wire som dør ved Buletjern i 1960-talet. Den forteller om en liten by og andre unge menneske som ble rørt av Eddies død. ”Den amerikanske jenta” forteller om vennskap mellom to jenter, en mamma som forsvinner og en gutt som har sett noe uavklart. Det er mye død og tragedie.

Men det er ikke alt. ”Den amerikanske jenta” forteller mange rørende og tragiske historier om unge gutter og jenter, men den viktigste i boken er absolutt tonen og atmosfæren. Monika Fagerholms språk. Det som ligger mellom linjene. Mysteriet.

Det virker som at folk enten hater eller elsker Fagerholms bøker. Jeg elsker absolutt alt jeg har lest av henne og jeg syns at ”Den amerikanske jenta” er hennes beste. Boken har vunnet August-prisen i Sverige og det var nominert til Nordisk Råds litteraturpris. En utrolig fin bok! Men hva i all verden kan jeg sier mer om den?

Den 17 år gammel amerikanske jenta Eddie de Wire kommer til en liten finsk by på 60-talet. Hun får en kjæreste (kanskje to kjærester?), krangler med sin tante og blir funnet død i Buletjern. Hennes historie vokser til en myte og noen år seinere begynner to små jenter å leke ”Den amerikanske jenta” -leken. Disse jentene er Doris Flinkenberg og Sandra Wärn. De er akkurat så dramatiske som unge jenter kan være. De forteller ville historier til hverandre om den amerikanske jenta og om de andre i den lille byen og etter hvert er leseren ikke lenger sikker på hva som egentlig skjedde og hva er jentenes fantasi.

”Den amerikanske jenta” forteller om unge som har mistet foreldrene sine og unge som er mishandlet, men den er ikke egentlig en trist bok. Historien er fortalt av unge fantasi-rike barn og kanskje derfor er den mer spennende og fascinerende enn trist. Ting som skjer føles gjennom hele boka nesten som en lek. Og så gjør Fagerholms utrolig språk alt skjønn og vakker, til og med de mest tragiske skjebnene.

Jeg elsker Fagerholms måte å fortelle. Først avslører hun noe tragisk og så, 200 sider etter på, kommer hun tilbake å fortelle mer. Og språket hennes er helt unik. Som jeg skrev her: ”Noen sier at Fagerholms bøkene er vanskelig. Jeg syns ikke nødvendigvis det. Jeg er enig at bøkene hennes er originale og helt ”vanlig” bøker er de ikke, men jeg syns bøkene hennes er lett å lese, så lenge du bare våger å la deg bli revet med. Språket og måten hun bygger en historier er veldig original, men det er ikke nødvendigvis vanskelig, bare litt annerledes.”

”Den amerikanske jenta” er første del av to. Den neste delen er ”Glitterscenen”, som er nydelig og fascinerende den også. Anbefaler på det varmeste å lese begge! Mange av de mysterier som ikke blir oppklart i ”Den amerikanske jenta” får sine svar i ”Glitterscenen” og mange av de karakterene som man så vidt blir kjent med i ”Den amerikanske jenta” har hovedroller i ”Glitterscenen”.

“Nå skjønner jeg ingenting,” sa Sandra utålmodig. “Kom til saken.”

“Hysj.” Doris la fingeren for munnen. “Om et øyeblikk. Men akkurat nå har vi ikke tid, for vi skal på fest.”

Jeg har kjøpt boka selv. Oversatt av Kyrre Haugen Bakke. Original tittelen “Den amerikanska flickan”.