Finske bøker / Romaanit

Der fire veier møtes (Tommi Kinnunen)

Omslag: Pax Forlag

Omslag: Pax Forlag

– Hvis jeg må bo mye lenger med hun der, tar jeg livet av meg.

– Uansett, her bor du.

– Alle dør rundt henne!”

Der fire veier møtes’ er Tommi Kinnunens første roman, og den tiltrakk seg mye oppmerksomhet da den kom ut i Finland i 2014. Boken ble nominert til Finlandia-prisen, den har vunnet mange andre priser og har solgt meget godt. Den er oversatt til mange språk, og er satt opp på teater. ‘Der fire veier møtes’ er en klassisk slektsroman hvor hele Finlands historie blir fortalt gjennom ett hus og en familie.

‘Der fire veier møtes’ framstilles ikke videre kronologiskt, men er mer som en mosaikk av scener og hendelser som etter hvert danner et fullstendig bilde av historien. Boken har fire fortellere og historien løper fra slutten av 1800-talet til 1996, den dekker derfor ett hundre år av en familie i Finland. Strukturen i boken virker først litt utfordrende. Hendelser fortelles først gjennom sterke og selvstendige Maria, så beskrives de samme årene gjennom Marias datter Lahja. I den tredje delen får Lahjas svigerdatter Kaarina fortelle fra sitt perspektiv og til slutt får vi høre historien gjennom Onni, mannen til Lahja, som setter hele historien i et helt nytt lys.

I denne familien finnes det mye hemmeligheter og mye sies mellom linjene. For leseren er det ikke alltid så lett å huske kronologien av hendelsene. Fant denne samtalen sted før eller etter krigen? Når ble brevene egentlig funnet første gang? Hvor gamle var barna igjen?

Alle fortellerne bor i det samme huset, et hus som ble bygget der fire veier møtes. Huset som sterke kvinner har bygget større og storslagent over flere tiår. Huset, som befolkning måtte forlate under krigen og som ble bygget opp igjen etter krigen. Huset, som for noen er en kilde til stolthet og for andre en kilde til angst og sorg.

Kinnunens forsøk for å beskrive historien til Finland gjennom en slekt er utfordrende, men jeg syns han lykkes. Hendelser i familien faller naturlig på plass med finsk historien, og oppleves ikke konstruerte. Boken omhandler krig, evakuering, fattigdom, gjennoppbygging og omforming av samfunnet, samt rollene som er tilfalt kvinner, homofile og funksjonshemmede gjennom årene boken omhandler. Samtidig blir vi kjent med fire karakterer som hver har sin egen stemme og utfordringer.

Huset som ligger der fire veier møtes er full av sterke kvinner og meninger. Maria er en sympatisk og praktisk jordmor, som tar livet som det er og er ikke redd for å oppdra uekte barn i begynnelsen av 1900-talet. Hun utdanner seg, jobber hardt og kjøper hus til seg selv og datteren Lahja. Lahja er også strek, men på en helt annen måte. Lahja blir fotograf og hun gifter seg med en mann som ikke svarer til forventningene hennes. Ekteskapet er ikke lykkelig og gjennom årene blir Lahja bare bitrere og bitrere. Hun er på en måte en hovedpersonen i boken fordi hennes sinne og ondsinnede bemerkninger går ut over alle rundt henne. Lahja er bitter og misunnelig på andre og deres lykke og prøver ikke å skjule det. Kaarina, Lahjas svigerdatter, trenger også styrke for å klare å leve i det samme huset som Lahja. Hvis det er noen i denne familien som ikke er like strek, er det Lahjas mann Onni, som er en god far, men bærer gjennom livet en enorm skyldfølelse skapt av han store hemmelighet. Onni er en tragisk og sympatisk karakter, men også litt frustrerende siden han er så svak ved siden av alle de sterke kvinnene.

Livet er ikke lett der fire veier møtes. Både ønsker og hemmeligheter følger generasjoner. Det er mye som aldri forandrer seg, men heldigvis er det en del som tross alt endres til det bedre. Tommi Kinnunens neste bok ‘Lopotti‘ fortsetter familiens historie og forteller mer om Helena og Tuomas som har bare biroller i denne boken. Håper også den blir oversatt til norsk snart.

“De hadde vansker med å finne ord for kritikken, og hun klarte det ikke ordentlig selv heller, enda hun skjønte hva de siktet til. Hun var altfor annerledes, ikke så underdanig eller stille som kvinner skulle være. Og hun slapp ingen innpå seg. Viste aldri trøtthet eller svakhet, enda hun var kvinne. Hun var selvbevisst og tok for mye plass.”

Jeg har fått boka fra Pax forlag og den er oversatt av Turid Farbregd. Boka kom ut i Finland 2014, i Norge 2016. Original tittelen “Neljäntienristeys”.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s