””Jana Marton. Jeg bodde her en gang. I Flatnäs. Jeg skal til Minnie i morgen…”

”Ha ha… good luck. Når mamma har selskap, er det bare å flykte. Akkurat som pappa. Han rømte til Frankrike. Var dere også venner?”

”Hvem?”

”Du og pappa. Henrik Pettersson. Kjente du ham også? – Hei, hva er det?”

For plutselig, men lengst oppe på en hylle borte ved vinduet, har Jana Marton oppdaget den. Reist seg fra stolen og gått nærmere. Hun har ikke trodd sine egne øyne – og på den annen side er jo det naturlig.

Dukken.

Det er den samme dukken.

Sittende på hylla, dinglende med beina – loslitt, gammel, Lola oppned.”

 

Monika Fagerholm er en de forfattere jeg setter høyest. Jeg føler at det er litt vanskelig å forklare hvor mye jeg liker henne og bøkene hennes. Det sier kanskje litt at jeg for et par år siden drømte at jeg besøkte en gigantisk museet som var laget rund en av Fagerholms bøker!

Fagerholm har sin unike stil som man enten elsker eller hater. Ingen andre skriver som henne. Hun skriver ofte om barn og unge, spesielt om jenter og hennes måte å fortelle om barndoms hemmeligheter er helt spesielt. Jeg blir så glad hver gang hun kommer ut med en ny bok. Og jeg er ikke den eneste som liker henne, Fagerholm har fått mange priser, for eksempel August-prisen fra Sverige. Hun har også flere ganger vært nominert til Nordiske Råds litteraturpris, men har ikke vunnet enda.

Hennes nyeste bok, ”Lola oppned”, er et slags triller. 30 år gammel Jana Marton reiser tilbake til Flatnäs, en liten by hvor hun har vokset opp. Hun har blitt invitert på middag til Minnie Pertterssons for å møte ”gamle venner”. Hun føler ikke at de noen gang har vært venner, men hun bestemmer å reise likevel, fordi hun er nysgjerrig på å se hva som har skjedd i Flatnäs siden sist. 15 år tidligere fant Jana en ung mann drept i skogen. Hele Flatnäs ble rørt, spesielt fordi morderen ble aldri funnet.

”Lola oppned” minner om TV-serien Twin Peaks. Flatnäs er en liten by hvor en tenåringer blir myrdet. Boken er en triller hvor den viktigste elementet er atmosfæren og forhold mellom folk, og ikke hvem faktisk begikk drapet.

I begynnelsen av boka finnes det en liste over bokens karakterer. Listen er nødvendig fordi spesielt i begynnelsen av boken blir leseren litt svimmel over alle de karakterene. Jana, Anita, Minnie, Ca, Eva, Nina, Filip, Henrik, Flemming og mange andre! Det føles som om at alle som bor i Flatnäs har noe å gjøre med drapet. Men etter hvert blir det lettere å huske hvem som er hvem og i slutten av boken har alle karakterene så strek egen stemme at det ikke er vanskelig å skille dem fra hverandre.

Som alltid med Fagerholm, er karakterene i boka saftige. Den unge Anita, som sitter i rullestol og skremmer andre barn. En kvinnelig prest som har mistet familien sin i båtulykke og har nå en forhold med en rik ung narkoman. En kommunepamp som er forelsket i en tenåringsjente, som ”danser som en fugl i snøen”. Den verdensberømte dokumentarfilmregissøren og broren hans, finansmann som har hoppet av og blitt kunstner. En ”skjelettjente” som døde av anoreksi. En liten by full av hemmeligheter som alle kjenner, men ingen snakker om.

 

”Og det bor jo mange interessante mennesker i Flatnäs, hevder Minnie Backlund, og ute på landsbygda, på småstedene rundt omkring, virkelig hyggelige, underholdende personligheter-”

 

”Lola oppned” leker med de gamle klisjeer som man finner i detektiv historier. Boken er full av tips og leseren blir ledet på feil vei. I slutten av boken samles gamle venner ved samme borden få å høre hvem er morderen, nesten som i Agatha Christies klassikere.

 

”Alt er liksom normalt, men under oss, og i oss, som skygger: alle disse døde, Lola oppned.

Det finnes bare ett eneste menneske i hele verden som snakker sånn.

”Av og til, Nina Balders, tror jeg at jeg kommer til å dø av sorg. Jeg er så jævlig alene.”

Anita. Anita i Möllen.

Og hun ER ensom. Og plutselig vet Nina Balders: Hun må til Anita.

Men i samme stund skjer det noe annet: barna er ved porten nå. Missne har tatt dem igjen, og der snur de seg og roper til Nina Balders, i kor, alt de orker.

”Vi er skjelettfuglene, kraa kraa kraa,” flakser med hendene.

Og mer latter og rop og skrik. Så ut gjennom porten, stormer videre, er vekk.

Skjelettfuglene.”

 

En interessant detalj er at etter den første utgaven hadde kommet ut i Finland, bestemte Monika Fagerholm seg for å skrive circa 40 sider ekstra til slutten av den andre utgaven. De nye sidene (som finnes i den norske utgaven) endrer ikke løsningen av mysterien, men gir litt ekstra info om bakgrunnen. Interessant og uvanlig ide, syns jeg.

Om du liker Twin Peaks og rare historier, anbefaler jeg ”Lola oppned” på den varmeste. I hvert fall ble jeg betatt av disse karakterene, spesielt søstrene Anita og Ca Bäck, to sterke jenter med tragiske for historier. Jeg skal definitivt lese boken igjen.

Jeg har fått boka fra  Oktober forlag og den er oversatt av Kyrre Haugen Bakke. Boka kom ut i Finland 2012, i Norge 2014. Original tittelen “Lola uppochner”.