Finske bøker / Romaner

Is (Ulla-Lena Lundberg)

Omslagbilde: Stian Hole

Omslag: Stian Hole

”Den som har sett forandringen i et landskap når en båt kommer inn i synsfeltet, kan aldri være med på at ett menneskeliv er uten betydning.”

Ulla-Lena Lundbergs roman ”Is” vant 2012 Finlands viktigste litteraturpris, Finlandia-prisen, og i år nominerte både Finland og Åland den til Nordisk Råds litteraturpris. ”Is” har vært veldig populær i Finland og også mange finske bokbloggere har elsket boka høyt. Jeg likte den, men ble ikke så betatt som mange andre.

”Is” forteller om Ålands skjærgård på 1940-talet. En ung prest flytter dit med sin familie og vi får følge deres liv over tre år. Presten Petter Kummel er ung, entusiastisk og veldig, veldig hyggelig. Hans kone Mona er hardt arbeidende og gjennomføringsdyktig. Folk rundt dem er glade for at de har fått en ny ung prest og de er interessert å se hvems side skal presten ta: østgrendene eller vestgrendene. Øyene er full av sladder og gamle nag, men det finnes også samhold og stor gjestfrihet.

”Det er noe spesielt ved ham, det er prestefruen den første til å erkjenne. Derfor elsker hun ham, derfor giftet hun seg med ham. Hvor han enn ferdes, trekker han folk til seg som en magnet, man kunne nesten ønske at han var litt mindre tiltrekkende. Nå er det ingen som ikke vil snakke med ham og sole seg i hans gland. Selv er han intetanende om sin tiltrekningskraft og forbløffes over at folk er så vennlige. Enestående vennlige, gjentar han hele tiden. Det hadde klart seg mindre, synes prestefruen. Passe hyggelig hadde vært godt nok.”

”Is” er en veldig pen bok. Den forteller med en store kjærlighet om det utfordrende livet i skjærgården og beskriver naturen og syklus av årstidene. Vi blir kjent med en liten kirke og menighetens gleder og sorger. Livet er ikke lett. Enda krigen er over er livet veldig beskjedent. Naturen er pen, men også vill og barsk. Alle må jobbe hardt for å samle nok mat til vinteren. Alle har sine sorger, men det finnes også mye glede og vennskap.

En av de mest interessante karakterene var postbud Anton, som kjenner sjøen og vinden. Han kan lese sjøen og forstår når det er best å seile til havn.  Han kan til og med se de gamle ”ledegubber” som varsler passasjerer om storm.

”Is” er en hyggelig og varm bok. Den er veldig tradisjonelle historie om et godt og hardarbeidende folk og grusom og barsk natur. Men for min smak var boken kanskje litt for hyggelig og litt for saktegående. Jeg syns boka hadde fungert bedre om den hadde vært litt kortere eller om det hadde skjedde litt mer i den. Det er helt klart at jeg mangler en ekte skjærgården-mentalitet. Men om du liker historie, sjø og skjærgård, kan det godt være at denne boka faller i smak.

”Når det fryser på, skal du ha øynene åpne og ørene på stilk. Hvordan isen legger seg, hvor det er strøm. Hvor det blåser fra. Svarte flekker for vindbrønner, grønt for glansis, melkeblått som hinnen over et blindt øye, det skal du vite å passe deg for. Selvfølgelige ting. Ha alltid ispigg med deg, og kniv i beltet. Hør etter hvordan isen knaker. Vær ikke redd, for da kommer du ikke noe sted. Vær ikke overmodig, for da ligger du der. Det er kaldt, skal du vite, og dypt.”

Jeg har fått boka fra Lundbergs norske forlag Heinesen forlag. Oversatt av Bodil Engen. Boka kom ut i Finland 2012, i Norge 2013. Original tittelen “Is”.

One thought on “Is (Ulla-Lena Lundberg)

  1. Pingback: Hermannin salaisuus (Stian Hole) | Les! Lue!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s