Foto: Jouni Harala / Otava

Helt fra sin første bok har Juha Itkonen (1975) vært en av Finlands mest populære  forfattere. Han skriver veldig bra bøker, men det hjelper også at han er ganske søt og har et veldig sympatisk image. Han er den snille nabogutten som mammaen din liker. Talentful, søt og rettferdig.

Itkonen har sagt at han syns middelklassen også fortjener sin historie og at han vil skrive den. Jeg syns at dette er både styrken og svakheten i hans bøker. Han kan være veldig skarpsindig og skrive rørende, men av og til er bøkene hans litt kjedelig. Utvilsomt er Itkonen veldig flink å skrive og han føler stor empati for disse menneskene, men av og til føler jeg at kanskje kunne han være litt mindre sympatisk og forstående. Likevel er han en av mine favoritt forfattere.

Mine favorittene av hans bøker er utvilsomt “Myöhempien aikojen pyhiä” og “Kohti“, som begge har vært nominert til Finlandia-prisen. ”Myöhempien aikojen pyhiä” (=”Siste dagers hellige”) var hans første roman og det kom ut i  2003. Boken forteller om unge amerikanske mormonere, som kommer til en liten finsk by og prørver å fortelle de stille og avvisende finnene om Gud. En veldig pen og melankolsk bok.

“Kohti” (=”Mot”) kom ut i  2007 og handlingen foregår i Thailand etter tsunamien i 2004. En finsk minister reiser til Thailand og prøver å finne sin hippi-datter, som har flyttet dit for å hjelpe til etter katastrofen.

Itkonen har også skrevet en barnbok, en novellesamling og tre romaner til. Den eneste av hans bøker som er oversatt til norsk er ”Sytten”, som har fått veldig bra kritiker i norsk presse.